2års dag <3

For 2 år siden, idag, skjedde det beste som har hendt meg. Min kjære kom med ordene "Vil du bli kjæresten min ?" .. Aldri før har disse ordene betydd så mye som det de gjorde akkurat da. Det vakreste mennesket på jord, ville bli min. Svaret var ikke vanskelig, og vi ble sammen. 

Fra den dagen av, har vi holdt sammen i tykt og tynt. Vi har gått gjennom en del, som ingen par burde gå gjennom. Vi har hatt en del problemer, slitt litt. Men det er i motbakke det går oppover . Jeg tror dessuten all denne motgangen har gjort oss, som et par, sterkere. Vi vet at vi er riktig for hverandre. Vi vet hvor mye vi betyr for hverandre. Jeg kunne godt vært uten alle disse problemene, og bare hatt en dans på roser. Men jeg tror vi kjenner bedre nå, at vi er bare mennesker, og mennesker gjør feil. Vi vet hvor grensen går, og hvor langt vi kan trokke. 

I dag, to hele år senere, ligger jeg i sengen å skriver på maccen. Min kjære ligger ved siden av meg. Han sover .. Festen i går tok litt på, kan man vel si. Jeg synes vi har kommet langt på bare 2 år. Vi(han) har hus, bil, hund og begge holder på med utdanningen. Jeg på vgs, han på høyskole . Vi har pratet om forlovelse, giftemål, barn og en fremtid i evigheten, sammen. Alt dette skal vi ha sammen, bare ikke enda. Vi har ikke tid til barn. Forlovelse er noe vi kan vente en stund til med, og giftemålet kommer selvfølgelig etterpå, så det kan vi heller ikke ha .. En fremtid i evigheten skal vi ha. Og evigheten begynner nå. 

Pan Andreas ; Du er alt for meg, kjære. Et liv uten deg, er vanskelig å se for seg. Vi to skal holde sammen, uansett hva som måtte komme. Jeg føler jeg har funnet min sjelevenn, jeg føler jeg har funnet mitt alt. Du er nydelig, og "du e den finast eg veit". Elsker deg, pusn min <3