Høst

Det har vært så mye dritt i det siste. Hærregud. Det begynner å gå mot høst, og noen rydder og kaster ting fra klesskapet. Jeg har gjort det samme. Bare at mitt skap har vært vennskapet. Sommeren har vært bare dritt. Rett og slett. Eller , se bort i fra 1 uke i Bulgaria, 1 uke sammen med søskenbarnet mitt osv. Men ellers. Bare dritt. Jeg kommer selvfølgelig ikke til å skrive hva som har skjedd her inne, men man kan si at jeg har mistet et par av mine nærmeste veninner. Eller "veninner". Jeg har aldri følt meg så sviktet i hele mitt liv. Det å få vite at min nærmeste venn står å presser meg for informasjon, hun i senere tid bruker mot meg. At hun holder viktige ting hemmlig i over 1 uke, før hun sier det , og begynner samtalen med "Dette her har jeg gledet meg sinnsykt lenge til!" . Snakk om ei veninne. Fy faen. Og nå, siden jeg ble sint på hu, har hu fått sine veninner til å bli sinte på meg. omg. Jeg fikk til og med høre "Etter alt du har gjort mot veninnen min". Ja, hva faen har jeg gjort mot veninnen min ? Jeg har støttet henne i alle situasjoner. Har noen sagt noe stygt om hu, har jeg sagt imot. Har hun blitt såret, har jeg trøstet henne. Har hun blitt sint, har jeg roet henne. Da det ble slutt mellom hun og kjæresten, var det jeg som fikk han på talefot med hu igjen. Jeg har kun støttet hun. Aldri sagt noe stygt om henne. Og takken for det er drittslenging. Hu skulle knuse trynet mitt. Hun hadde lyst til å banke meg helseløs. Det er noen som har missforstått her. Og det er ikke jeg.

Jeg er også lei av alle andre. For om jeg snakker, får jeg kjeft. Holder jeg kjeft, får jeg kjeft. Sier jeg lite, får jeg kjeft. Går jeg bort, får jeg kjeft. Hva faen vil dere av meg da ?!
Om jeg stiller et par spm, maser jeg. Om jeg er stille, er jeg sint. Jeg smiler hele tiden, jeg ler og har det morro. Men alt er tydeligvis feil. Jeg blir jo klagd på uansett hva det er. Jeg er så lei. Lei av alt og alle. Lei av menneskene rundt meg. Lei av familien. Lei av venner. Lei av kjæresten. Lei av plassen jeg bor. Jeg vil flytte.. Men igjen, jeg greier meg ikke uten kjæresten min, familien, venner. Jeg skal flytte, men bare 300m. Jeg har så mye inni meg for tiden. Har så lyst til å stille meg på gaten og rope. Har lyst til å kjefte på noen. Jeg har lyst til å slå et menneske så hardt at han faller. Men jeg kommer ikke til å gjøre det, ingen av delene. Iallefall ikke slå noen, for jeg har kun slått en person før, og det var kompisen min, og det var uten grunn. Saklig ..

Jeg gleder meg til å starte på skolen igjen. Merkelig nok .. Men det skal bli godt med rutiner. Jeg liker ikke å vimse rundt. Jeg liker å vite hva jeg skal gjøre om dagen. Jeg liker å ha orden på ting. Og alt skal selvfølgelig skje på min måte. Vi skal flytte, som sagt.. Det er mye som skal gjøres enda, men over helgen skal det meste være fikset, tror jeg. Vi har pusset opp hele huset. Malt alt, fikset nytt bad, holder på å fikse nytt kjøkken. Alt skal være nytt. Jeg gleder meg til å flytte. Det blir som en ny tid. Bort fra all dritten i det gamle huset. Alle minnene der kan forsvinne. Can`t wait.
Jeg tror jeg trenger en oppussing. Det er flere måneder siden jeg har gjort noe for meg selv. Neglene mine ser ikke ut. Jeg steller dårlig med meg selv for tiden. Jeg handler bare dritt. Unødvendige ting som jeg gir bort. Eller ting som bare ligger der. Jeg gleder meg til høsten. Alt skal bli så mye bedre da :)

Som dere ser så har jeg laget nytt tema på siden :)

Ting å glede seg til :
*Lange, mørke kvelder
*Peiskos (for de med peis)
*Stearinlys. De får en ny mening på høsten.
*Man kan sitte inne uten dårligsamvittighet
*Rutiner
*Alt er så vakkert
*Høstkåper
*Fargene
*Kalden og solen samtidlig
*Kakao/Te