Overskrift

Hva er det som får et menneske til å gå inn for å ødelegge for andre ? Når hun selv ikke får noe som helst ut av det. Exen hennes/bestekompisen min hater henne, folk her hater henne, folk der hu bor hater henne. Jeg er så lei, men er fast bestemt på å heve meg over. Jeg har tross alt vært besteveninne med denne jenta, så jeg har en god del ting på henne. Men jeg er 18år, og skjønner at jeg ikke lenger er på et barneskole nivå. Jeg kommer ikke til å ødelegge noe, mest pga at hun greier det utmerket selv. Jeg prøver hardt å gå videre. Komme meg over alt som har skjedd, og bare få alt på avstand. Men når denne personen hele tiden kommer inn i livet mitt igjen, er dette ganske vanskelig.

Jeg fikk dessuten en melding på nettby i dag, av veninna hennes, ei jeg også misliker sterkt. Der sto det at jeg måtte vokse opp og slutte å plage ****** .. At jeg var latterlig og barnslig som la skyld på henne for ting hun har gjort. Unnskyld meg ? Jeg har ikke pratet med hun på ca 2 måneder, jeg har ikke sagt ting til andre som hun fortalte meg da vi fortsatt var venner. Jeg har hevd meg over alt dette, og ikke sagt en dritt om alt hun har gjort. Ja, jeg la skylden på henne. Og jeg mener fortsatt at jeg har all rett til å gjøre det. For det hun gjorde mot meg er ikke noe en veninne skal gjøre. Iallefall ikke en besteveninne. Vi har gått fra å være bestevenner til fiender på så kort tid. Jeg holder meg unna, hun presser seg inn. Er det jeg som er latterlig og barnslig da ? Det er ikke jeg som har danset naken rundt, bulket bilen til exen min og klint avføring på postkassa til læreren. ( nei, det er ikke jeg som har spredt ryktene om det der, alle vet det) Det er ikke jeg som prøver meg på bestekompisen min, som har dame. Det er ikke jeg som prøver å ta på kjæresten hennes, og det er faen ikke jeg som truer folk.

Jeg var så ærlig med deg, jente. Jeg sa til deg at folk snakket, og at du kanskje burde ta litt avstand. Det var faktisk jeg som gjorde til at du og exen din ble sammen igjen den gangen. Det var jeg som trøstet deg da alt gikk galt. Det var jeg som godtok at du fikk en plass å bo. Og det var jeg som hjalp deg gjennom alt det onde. Men for hva ? For å bli spredt falske rykter om ? For å bli ydmyket hver gang du har sjansen ? For å prøve å ta fra meg det viktigste jeg har ?

Jeg håper folk innser hvordan du egentlig er. Hvor manipulerende du egentlig er. Hvordan du prøver deg på gutter som har dame. Hvordan du sitter å lyver kompisene dine rett opp i trynet, og hvordan du bruker all informasjon du har mot folk. Hvordan du er mot andre når de har det vondt. Jeg kjenner deg godt, muligens bedre enn du tror. Jeg trodde jeg skjønte hvordan du tenkte, men jente, du har gått helt fra vettet. Du driter deg selv ut mer enn du driter ut andre. Du ødelegger for deg selv, og du blir mindre og mindre likt. Du har mistet vettet, jente.. Men for all del, min munn er lukket. Jeg kommer virkelig ikke til å si alt det du sa til meg. For selv om vi er fiender, så var vi bestevenner da jeg fikk vite alt. Og bestevenner sprer ikke rykter.

Jeg burde ha skjønt det med en gang. For jeg så hvordan du var mot de andre veninnene dine. Frk. nettby blir baksnakket hele tiden. Uten at hun vet det. Jeg husker hvordan du fortalte meg hvor lei du var av hu, hvordan hun snakket om ting hun ikke hadde en anelse om. Hvor dum du syntes hun var, og hvor løs hun var. Det siste kan jeg faktisk være enig med deg i, siden hun hadde to "one night stands" med plassens mannlige hore. Det andre stiller jeg meg likegyldig til.

Du er sinnsykt falsk. Og jeg vet hvor sterkt ordet er, men jente, jeg hater deg virkelig.