Tatt av kvinnen av Erlend Loe.

Mange kjenner sikkert en kvinne som er ”mannen” i forholdet. Hun er den sterkeste, den mest bestemte og den som tar valgene. Marianne er en slik person. Hun er bestemt men vimsete, hun tar impulsvalg, og hun gjør som hun selv vil. Marianne møter bokens ”jeg”-person. ”Jeg” er en usikker mann. Han jobber som postbud og har egen leilighet. Han har ingen følelser for Marianne, selv om hun presser seg på. En dag bestemmer Marianne seg for å flytte inn. Hun har med seg et lite flyttelass, blant annet en grønn kommode. Denne kommoden passer ikke inn i leiligheten i det hele tatt, og ”jeg” ønsker å male den. Da sier Marianne ”Vi kan vell heller male veggene så de passer til kommoden.” Han, eller ”jeg”, begynner å svømme. Han går i svømmehallen hver morgen, i håp om å slippe unna Marianne. Der møter han en svært pratsom svenske. Når han kommer hjem, legger Marianne merke til at han er rød på øynene, og foreslår at de kjøper dykkebriller. Det viser seg også at Marianne har en spesiell ting for svømmebriller, og de blir brukt til mer enn svømming..

”Jeg” og Marianne legger ut på en ferietur sammen. De tar tog nedover mot Frankrike, uten et spesielt stoppested. En natt våkner ”jeg” av at Marianne sier de skal av. Midt i ødemarka. Han har vell ikke noe valg, og hopper av toget. Der møter de et ektepar som bor på en stor gård. Da ”jeg” bestemmer seg for å dra hjem, sier Marianne at hun kommer til å bli litt lenger, for hun kjenner at det er riktig.. ”Jeg” drar med tog oppover gjennom Frankrike, hvor han stopper og tar seg en kaffe. Der møter han en fransk kvinne, som han liker veldig godt. Vel hjemme igjen, begynner han med sine daglige rutiner. Svømmehallen, svensker, den grønne kommoden og jobben. Plutselig er Marianne hjemme igjen.

Marianne skaffer seg en lærer jobb på en øy. Hun skaffer seg hus og flytter dit i løpe av noen dager. Forholdet mellom de to blir vanskeligere, og de møtes sjelden. Marianne gjør det slutt, og finner seg en ny mann. Han holder på med ørn. ”Jeg” skaffer seg en dame, som han tar med ut på øya. Marianne reagerer nesten ikke på det, noe ”jeg” ikke blir noe glad for. Marianne blir boende på øya, og ”jeg” hiver ut kommoden. ”Jeg” lærer seg fransk, og drar nedover til Frankrike til den franske damen, han forelsket seg i. Det viser seg dessverre at denne franske skjønnheten har kjæreste, og ”jeg” drar hjem igjen. Han begynner sine vaner om igjen. Postbudjobben, svømmingen, og sitt normale liv, før Marianne kom inn i bildet.

I denne boken tror jeg Erlend Loe tar likestillingsspørsmålet til et høyere nivå. Boken viser Marianne som er en sterk person, og som på en måte er ”mannen” i forholdet. Marianne er 1800-tallets mann i nåtiden. Likestillingen har gått litt for langt, mannsrollen og kvinnerollen har byttet plass. En super bok, og muligens en bedre film. Er derimot veldig glad for at jeg leste boken først, for så å se filmen.

Anbefales!