Heldagsprøve i Norsk hovedmål (Fikk 5!)

Heldagsprøve i norsk hovedmål

Oppgave 3) Det er jo bare ting, er det ikke?

Ting. Uansett hvor jeg går, ser jeg ting. Og jeg får lyst på de tingene jeg ser. Det ene mer enn det andre, og det tredje enda mer. Å handle gir meg en god følelse. Jeg føler jeg har mer verdi, for jeg eier en ting til. Jeg kan bruke 100kr eller jeg kan bruke 1000kr. Det spiller liksom ingen rolle, ikke så lenge jeg får de tingene jeg vil ha.

Ting. Masse ting. Mange forskjellige ting. Hvorfor er det så viktig med disse tingene? Hvor kommer den gode følelsen fra? Er det bare meg, eller opplever alle andre det også?

Å eie noe. Vil det si mer makt?

Det finnes hundrevis av dem, muligens hundretusen. Man finner dem over alt. I byen, på landet, eller midt i mellom. Butikker. Matbutikker, klesbutikker, skobutikker, veskebutikker, tingbutikker. Disse butikkene er ofte samlet i en stor butikk. Eller kjøpesenter, om du vil. Man kan gå inne i et stort hus, hvor man finner akkurat det man vil ha. Selv når det regner, kan man gå fra matvarebutikken til veskebutikken uten å bli våt. Man trenger ikke fryse, man trenger ikke gå langt. Alt er samlet i en butikk. Om man blir sulten, kan man jo bare sette seg ned på en annen butikk og få servert mat. Ikke en gang for å spise, trenger man å gå langt. Man trenger så vidt røre seg. En handlevogn, masse ting. Sko, klær, mat og ting.

Mange strever etter disse tingene. Man vil gjerne ha flere ting enn naboen, bedre ting enn venninnen. Fra man skjønner hva penger er og til man dør, strever man etter å være bedre. Det trenger ikke være noen spesielle man vil være bedre enn, bare man er bedre. Man må eie flere ting. Og jo flere ting man eier, jo høyere status får man. Kjell Inge Røkke for eksempel. Hadde ikke han hatt mange ting, men bare en liten leilighet og en sofa, hvem hadde brydd seg om han da? Hadde han stått i avisene for sine ting? Nei, han hadde ikke det. Han ville vært usynlig. Det er derfor det er så viktig med ting. For ikke bare føler man seg bedre, men man blir bedre. Bedre enn alle andre som har færre ting. Man får en slags status. Man blir kjent for tingene sine, og ikke for noe man har gjort. Man blir ikke lagt merke til om man er en fattigmann som gir sine siste kroner til frelsesarmeen. Selv om man gir alt det man har. Alle tingene, alt som har betydning. Man blir bare ikke lagt merke til, med mindre man har mange ting å gi bort. En som gir bort 1 000 000 kr til Røde Kors, blir lagt merke til. For han har mange ting. Og selv når han har gitt så mye, sitter han fortsatt igjen med 10 ganger mer, pluss at han blir lagt merke til. Status. Hva er vel 10 ting i forhold til 1 000 000 ting? Ingen verdens ting.

Man kan se på mennesker om de har mange ting eller ikke. En i slips og dress har gjerne mer ting enn en i joggebukse og hettegenser. Man ser med en gang hvem som er hvem. Om det er forretningsmann eller student. Om man lever på renter, eller om man krever renter. Om man jobber hardt for å oppnå noe, eller om man bare ligger på latsiden. Det er så lett å se. Det vises for alle som vil. Personen trenger ikke en gang åpne munnen, for klærne på personen sier alt. Tingene personen har, viser hvem man er. Viser hvor man har havnet her i livet. Om man gjør det bra eller dårlig. Om man tenker på seg selv, eller på andre. Hvem man er, hvor man vil og hva man gjør. Alt handler om ting.

Mange strever hele livet for å oppnå den statusen tingene gir. Mange prøver for lite, og noen alt for hardt. Man vil bli sett opp til. Man vil at folk skal tenke: ”Enn om jeg hadde gjort det først..”. Det er ofte slik at man ikke unner en person det han har, men misunner. Man vil ha det selv. Koste hva det koste vil. Man tenker at ”jeg kunne gjort det mye bedre”. Selv når man vet at man ikke kunne det.

Utdannelse. Man trenger en utdannelse. Sitte på skolebenken i utallige dager, for å få en lapp det står ”godkjent” på. Man trenger denne lappen for å komme seg videre. Skal man bli noe stort, kan man ikke ta til takke med en utdannelse som bilmekaniker. Man kan ikke ende opp i kassa på Rimi. Hvor mange har tjent flere millioner på å jobbe i kassa på Rimi? Ingen. Man trenger å gå mer skole. Man går nesten to tiår på skolen. Noen kanskje mer. Det er mange som velger karriere ut ifra lønn. Man vil ikke leve på en dårlig lønn. Man vil ha litt fortjeneste på det man gjør, og man bør trives. Leger, advokater, lærere. Lange utdannelser. Lang ventetid. Men til slutt, når man er ferdig med all skolegangen, da tjener man skikkelig med penger. Kanskje 1 million i året. Tenk så mange ting man kan få for 1 million. Statusen øker i takt med kontoen. Mange sier at lykke ikke kan kjøpes for penger. Hva om penger er den lykken man trenger? Og har man 1 million, så har man ganske mye lykke. Om man ikke er lykkelig som rik, og synes man mangler noe, så kan man vel skaffe seg det. Kjøpe seg ei dame fra Thailand. Adoptere en unge fra Zimbabwe. Reise, handle, oppleve. Det er mye man kan gjøre med penger. Mye man kan oppnå. Mange man kan hjelpe.

Å ha penger gir makt. Jo mer penger man har, jo mer ting kan man gjøre. Man blir sett opp til, man blir lagt merke til. Penger = ting. Ting = status. Identiteten din kommer helt ann på hva du gjør og hvordan du gjør det. Om du gjør det bra eller dårlig. Om du jobber hardt eller bare tar det rolig. Man kan velge å gjøre ting bra her i livet, eller man kan gi f. og kun tenke på seg selv. Man trenger ingen spesielle kvalifikasjoner, om man bare har viljen og motet til å gjøre det man vil. Alle kan bli alt, bare man har skikkelig lyst. Før ble man det som passet den klassen man tilhørte. Var man i arbeiderklassen, skulle man bli arbeider. Var man i overklassen hadde man penger inn med sølvskje. Nå må man jobbe for status. Man må gjøre seg fortjent. Det kommer ann på deg selv, ikke foreldrene dine, eller den klassen.

Men kanskje man ikke trenger alle tingene? Kanskje man føler seg bra uansett. Man føler at livet ikke trenger å bestå av rikdom og av høy status. Det viktigste er at man trives. At man har en bra jobb å gå til, en bra familie å komme hjem til. Kanskje man blir lykkelig uten penger. Uten mange ting. Uten en høy utdannelse. Kanskje man bare er fornøyd med å være bare seg selv. Gjøre bare det man har lyst til, når man har lyst til det. Kanskje man ikke liker å være et forbilde, ikke liker å bli sett opp til, av så mange? Kanskje man har det bedre i en liten leilighet med bare en sofa. Ingen avisoppslag, ingen kone fra Thailand, ingen unge fra Zimbabwe. Bare seg selv, konen fra Bergen, og ungen dere får selv. Kanskje man kan være lykkelig som kassadame på Rimi, eller bilmekaniker. Kanskje man ikke trenger alle tingene. Ikke trenger å kaste bort penger på unødvendige ting, som man kaster etter hvert, men i stedet gi dem bort til ungen i Zimbabwe. Det er mye man kan gjøre. Selv uten penger kan man oppnå mye. Penger er kanskje lykke for noen, mens familie og trivsel er lykke for en annen. Lykke og ting trenger ikke henge sammen.

Det er kanskje bare jeg som får den følelsen av å handle. Et lite stykke lykke for hver ting jeg skaffer. Kanskje man burde se litt vekk fra status og penger. Man burde være lykkelig for det man har. Uansett om det er mye eller lite. Lykke kan kanskje kjøpes for noen, men ikke for alle. Man burde være lykkelig, uansett hvem man er. Vær takknemlig for at du får sjansen. Det er kanskje ikke alle som har det så bra som deg, uansett hvor dårlig du mener du har det. Lev. Opplev. Nyt.