Om det å miste noen

Jeg har mistet mange gjennom livet. En tante, et søskenbarn, 2 gode kompiser og en bestevenn. Bekjente har tatt selvmord, vært med i bilulykke osv. Det setter sine spor. Det er utrolig tøft å miste noen.

Det verste var da jeg mistet min aller beste venn. Jeg gikk i 10. klasse, og jeg hadde en person jeg kunne snakke med om alt. Vi snakket hele tiden, og vi var kjempe nære. Han var helt utrolig, og jeg kunne ikke fått en bedre venn. Det å få telefonen om hans dødsfall, knuste meg. Jeg fikk sjokk, hadde det sinnsykt dårlig. Og jeg hadde ingen å snakke med, ikke på samme måte som med han. Min one and only bestevenn, var borte. Jeg var ikke forelsket i han, men jeg elsket han. Herregud, som jeg elsker han. Han var den aller beste. Er den aller beste. Borte. Det var ikke noe jeg kunne gjøre. Men det er som de sier, Gud tar de vakreste englene først.

Du skulle bare til en kompis. Hva om du hadde dratt 5 minutter tidligere? eller senere. Hva om du hadde vært mer forsiktig. Hva om jeg kunne ringt deg og si at jeg var glad i deg, en siste gang. Jeg hadde gitt så mye for de minuttene. Jeg hadde gitt så mye for livet ditt, gutt.
Hva om sjåføren hadde stanset. Hva om sjåføren hadde sett seg bedre for. Hva om noen kunne ringt h*n og forsinket h*n. Hva om h*n hadde stoppet og ringt ambulanse? For hadde h*n ringt, hadde du mest sannsynlig vært i live. Du hadde vært et tastetrykk unna. Jeg hadde hatt deg i livet mitt enda. Det er så urettferdig.
Jeg savner deg, Kristoffer. Jeg savner latteren din. Jeg savner humoren din og jeg savner at du skjønte meg. Det har enda ikke gått opp for meg at du ikke er blant oss lengre. Ditt fantastiske smil. Du var elsket av så mange. Nei, du er elsket av så mange. Det var så lett å få kontakt med deg. Og det var så lett å bare ringe deg og fortelle deg alt. Uansett om det var store forandringer, krangling, eller bare for å fortelle deg om dagen min. Alt var så enkelt med deg. Vi to kranglet aldri. Jeg snakket dritt om folk til deg, og du var aldri uenig. Du var der for meg, uansett hva det var. Jeg kunne ringe deg døgnet rundt. Du var aldri sint. Selv om jeg ringte deg sent på natten en onsdagskveld, var du ikke sint. Du har aldri kjeftet på meg. Du har aldri vært sint på meg.

Jeg likte å være der for deg. Jeg følte meg så viktig når du ringte meg. Om du var lei deg, ringte du meg. Jeg var viktig for deg, og du var viktig for meg. Du tok meg aldri for gitt. Fortalte meg hver dag hvor glad du var i meg. Hvorfor du mente jeg var den beste. Hvorfor vi var de beste sammen. Det er helt uvirkelig for meg, Kristoffer. Jeg tenker på deg hele tiden. Jeg savner deg så sinnsykt mye, og hadde gitt mitt eget liv, for å få deg tilbake. Du kommer alltid til å være viktig for meg, alltid. Du kommer til å være med meg resten av livet mitt, og jeg kommer aldri til å glemme deg. Du er den aller beste, og det vil du alltid være. Jeg savner deg, pus. Og jeg elsker deg, bestevenn. Jeg håper du har det bra der oppe, at du passer på meg. Sov godt, gutten min.

- Jenta di