Ingen tittel

Jeg vet ikke hvor mye jeg orker å legge ut her, i dag. Jeg er så sliten, føler jeg har gått på veggen. Ting blir litt bedre, for så å gå helt på trynet igjen. Jeg føler meg nedbrent, bortbrent, utbrent eller hva faen. Jeg er så lei av å krangle med folk. Lei av å ha fiender som hele tiden trekker meg ned. Jeg er drittlei, rett og slett.

Folk har begynt å ringe igjen. I år som i fjor. Samme om igjen. De kjefter, ler, truer og kommer med usakeligheter. De prater om ting de verken har noe med, eller vet noe om. De sårer, og de vet det. Det er jo derfor de gjør det. De vet hvor sårbar jeg er for tiden, og de utnytter det. Jeg kan ikke fatte hvor liten respekt folk har. Greit, de trenger ikke ha så sinnsykt stor respekt for meg, men de ringer ikke meg midt på natta for å prate dritt om bestekompisen min, som faktisk er død. Der går grensa. Det er faktisk langt over grensa.


Jeg føler bare for å legge meg ned å sove. Sove i flere døgn. Få igjen energien. Det er slitsomt når det er så kort mellom latter og tårer. Når humørsvigningene er så store. Og iallefall når jeg ikke greier å kontrollere de. Følelsene er litt over alt. Ting som vanligvis ville fått meg overlykkelig, er ting jeg kun smiler litt av. Det letter en del, men det er fortsatt mye som ligger å presser på. Mye som må løftes bort, ordnes opp i.

Jeg trodde 2009 skulle bli så mye bedre. Alt skulle ordne seg da. Ting skulle bli lettere. Men det ble ikke slik. Langt der ifra. Jeg mistet kjæresten min, bestekompisen min og to andre kompiser. Ikke akkurat en super start på et supert år. Sommeren. Da blir det bedre. Det må bli bedre. Bort fra all dritten her. Fra hele Trøndelag. Jeg trenger å komme meg bort, samle krefter. Leve litt. J