Oppmerksomhetshore

Du ler. Du ler hørere enn alle andre til sammen. Når du ler, er all oppmerksomhet rettet mot deg. Latteren er ofte falsk, alt for høy og alt for gjort til. Du gjør det med vilje. Og du elsker det.

Når du prater, høres du på lang avstand. Du prater høyere enn noen andre rundt deg. Selv når du ikke har noe bra å komme med, prater du høyest. Stemmen din høres alltid, du gneller. Du får oppmerksomhet og du elsker det.

Når du driter deg ut, vises du. Det er sjelden du driter deg ut, men når du gjør det, sørger du for at alle ser deg. Og du ler. Du prater det bort, og du elsker det. Selv når du driter deg ut, skal du ha mest oppmerksomhet.

Du tar for mye plass. Du er som 10 normale personer. Så mye oppmerksomhet tar du. Man blir sliten av å være i nærheten. Bare tanken på deg, gjør meg sliten. Jeg hører deg le, prate, drite deg ut. Det blir for mye. Men du får oppmerksomhet, og du elsker det.

Du missbruker vennene dine. Du støtter de når det trengs, får høre alt de sier. De har en skulder å gråte på, og du lytter. Det de ikke vet er at du bruker alt du får høre mot de. Du sier ting videre. Du sprer rykter og skaper krangler. Ingen kan stole på deg, men ingen tørr å få deg på feil side. Du er farlig slik. Du får oppmerksomheten din, og du elsker det.
Alle sier at de ikke liker deg. Absolutt alle sier det. Men ingen tørr å si det til deg. Ingen tørr å gå deg imot. Du vet for mye, og du kan å bruke informasjonen du har, for alt den er verdt. Men når til og med din aller beste venninne går deg imot, sier hu er lei deg, så bør du begynne å skjønne det. Ingen liker oppmerksomhetshorer, skjønner du.