You'll never forget your first love

Jeg husker første gang jeg møtte deg. Det var så vidt du kjente meg igjen, men du stoppet meg og sa hei. Så kom smilet. Det traff rett i hjertet, og jeg smeltet. Du fikk meg til å glemme alt jeg egentlig skulle si til deg. For jeg hadde så mye å fortelle deg. Alt bare forsvant. Jeg rødmet, men prøvde å skjule det.

Det ble et kortvarig møte. Du hadde dame og jeg hadde type. Så vi kunne ikke møtes. Selv om vi hadde kjent hverandre i flere år, var alt litt rart og anspent mellom oss den gangen. Det kunne liksom ikke bli noe annet, og da vi sa hadet og gikk hver vår vei, kjente jeg at det stakk i hjertet. Det skulle ikke være slik, egentlig. Men jeg kommer alltid til å huske det. Det smilet, og den dagen jeg møtte min første kjærlighet.

Vi pratet gjevnlig etter det, fikk mye bedre kontakt. Du var der for meg, og jeg for deg. Du fikk meg til å le hele tiden, og jeg ble mer og mer forelska. Jeg pratet om deg hele tiden, sammenlignet andre med deg. Men ingen kunne måle seg med deg. For du var den beste jeg viste om. Du har hele pakken, pus. Sjarmen, humoren, utseende, personligheten. Det er ikke en eneste ting jeg ha kunnet sagt stygt om deg. Iallefall ikke før.

Etter at vi fikk veldig god kontakt, like før jul, var det lett å bare ta opp telefonen å ringe deg. Bare sende deg ei melding om noe skjedde, eller ikke skjedde. Og ting ble litt for intense, for masete. Du trakk deg unna. Og vi mistet fullstendig kontakten. Vi, som var så nære, kjenner ikke hverandre lengre. Vi som skulle dele alt. Det var egentlig ment at jeg og du skulle være sammen, men det var noe som ikke skjedde.

Det er vanskelig å se på bilder av deg. Se deg logge deg på. Vite at du er der, tilgjengelig. Men jeg vet at selv om det bare er å skrive til deg, kommer vi ikke til å greie å prate sammen slik vi gjorde. Vi kommer bare til å skyve hverandre lengre bort. For ting som har skjedd, kommer alltid til å være der. Den siste tiden, de siste månedene. De forsvinner ikke, og vi kommer bare til å falle helt bort fra hverandre.

Hver gang jeg tenker på deg, smiler jeg. Men selv om jeg smiler, kan jeg kalle deg den største tosken jeg vet om. Jeg kan fortelle andre at jeg ikke fatter hva som er galt med deg. Hvorfor du skal være en slik fyr, en drittsekk. Men selv etter alle disse tingene jeg sier, så sitter jeg igjen med en positiv tanke om deg. Jeg tenker alltid på den gutten jeg kjente før. Han jeg var så glad i. Han som betydde så mye. For jeg vet at du er der en eller annen plass. Jeg vet at du kommer frem en dag igjen, men jeg vet ikke hva som kommer til å skje eller når.

Du var den første jeg elsket. Selv om jeg aldri sa det til deg, så gjør jeg det. Jeg elsker deg, K. og det vet du at jeg gjør. Jeg kommer alltid til å tenke positivt om deg, smile når jeg ser deg. Jeg ønsker deg lykke til videre i livet. Om vi aldri prater sammen igjen, så vil jeg at du skal vite at jeg beklager alt som har skjedd mellom oss i det siste. Og gutt, jeg kommer alltid til å elske deg.