The Gathering

Kroppen verker, huet er sliten, øynene lukker seg og vil ikke bli åpnet igjen. Hørselen er redusert, føttene funker ikke som de skal, og du savner han. Nok en opplevelse er gjort unna, og du vet at du har mer igjen denne gangen, enn forrige gang, og gangen før det. Du har fått nye inntrykk, nye venner og et nytt syn på ting. Selv om du er sliten, litt trist og slapp, så var alt verdt det. Absolutt alt du gjorde.

Nå trenger kroppen litt tid til å komme seg, litt tid til å fordøye alt som kom inn iløpet av 5 dager. Hodet trenger å bestemme seg for hva som skjer i fremtiden. Hjertet, magen og hjernen må jobbe sammen, for valget kommer til å forandre mye for deg. Hjertet vet hva det vil, men hjernen er ikke enig enda. Det er et vanskelig valg, og slike ting trenger tid.
Det er to måneder til sommeren. To måneder med skole, jobbsøking og det å finne seg ei leilighet. Det skjer mye fremover, men du vet at du alikevell kommer til å kjede deg. Savne ting og lengte. Men to måneder går fort, det må gå fort.

Du møtte drømmegutten din der. Han som betyr mye. Egentlig betyr han alt, og det ble bekreftet der. Han var bedre enn du hadde forventet, omsorgsfull, snill og lite egoistisk. Selv om du brøt alt du hadde lovet på forhånd, så vet du at du trengte dette. Du angrer absolutt ikke, og valget du må ta er litt lettere nå. Selv om du ikke stoler helt på han enda, så vet du at han kommer til å jobbe for å få tillitten tilbake. Du er glad i han, og han vet det.


The Gathering er over for i år, og du gleder deg allerede til neste år. Personer rundt deg synes det er tåpelig av deg å tilbringe påsken inne i et skip med 5000 svette nerder. Men det er ubeskrivelig den følelsen av å være med på noe slikt. Det er så verdt å bli kalt utallige ting for. Det er verdt å bruke 5 dager i året på det, og 360 dager på å planlegge. Ubeskrivelig. Du vet du har mer igjen av de dagene i skipet, enn de har fra fjellet.

Du vil takke alle som har vært med på å gjøre dette så bra. For det første de to du dro nedover med, det hadde ikke blitt det samme uten de, og drømmegutten selvfølgelig. Du vil takke hu som kom å hentet dere klokken halv 6 om morgenen. Men du vil også takke hu som åpnet garderobedøren da kortet ikke funket, han som nesten dro av deg håndleddet flere ganger, for å sjekke om båndet satt fast. Du vil takke han som la seg ved siden av deg da du halvsov, for å så ta bilde av dere. Du vil takke alle kompisene hans som sto å så på, og holdt på å le seg ihjel da han ble sparket ut av sengen. Du vil takke han som spurte om madrassen din ble ledig snart, du vil takke trønderne som skjønte humoren din, danskene som du ikke skjønte hva sa, crewet som passet på telefonen din mens du dusjet, wrestling gutta, og jentene selvfølgelig.


Du vil takke han som holdt på å skyte deg med en bananpistol, for å få latteren din igang. Du vil takke han som ikke ante hva de tingene han solgte kostet, vaskemannen som forklarte oss at de vasket mellom 20.00 og 22.00 på gebrokkent norsk, du vil takke intervjueren for å selge intervjuet til 16 ulike nettsider, du vil takke han som faktisk tok seg tid til å søke opp navnet ditt, for å sende deg ei melding om at du måtte kose deg. Du vil takke de som har sendt deg meldinger som : "deg har jeg sett". Alle du fikk klemmer av, alle som fikk deg til å trekke på smilebåndet.


Du vil takke de som lagde mat for deg, de som ryddet for deg, de som fikk deg til å bruke mer penger enn du har. Du vil takke taxisjåføren for at han ikke pratet på turen, du vil takke bussjåføren for at han kjeftet på folk som ville ha røyk. Du vil takke de fra trondheim som kalte deg "hu derre dama". Du vil takke han som ringte deg for å si at du skulle sitte på buss nr.2 og ikke den første. Selv om han løy, og fikk deg til å lyve for rundt ti stykker. Du vil takke crewet, deltagerne. Alle som har gjort dette mulig. Men aller mest vil du takke deg selv, som fikk til dette alene, og for at du brukte muligheten til å gni det opp i trynet på folk som ikke dro.

Vi møtes på TG10, peeps :)