
Men selv om du har fått det du vil ha, så vet du hvor langt borte det er. Alt for langt borte, for lenge. Men det er ditt, og du skal beholde det så lenge som mulig. Han skal være din.
Hjertet har stoppet et par ganger i det siste, og du mister pusten. Du vet hvor sakte tiden kommer til å gå nå, og hvor mye du kommer til å lengte. Men du har holdt ut så lenge, så to måneder burde ikke være noe problem for deg.
Det ble bare slik. Det var ment at det skulle være slik, og det vet dere begge. Alle vet det, og alle har skjønt det lenge. Det er rart å tenke på det, du har ikke vent deg til tanken enda. Nå gjelder det å ikke haste for fort frem. Gjøre ting anderledes denne gangen. For du har nok erfaring til å vite hva du bør skygge unna. Hva du ikke skal godta, og hva du ikke skal la folk gjøre med deg.
Det å gå fra nederst til øverst på to dager har gjort mye med deg. En syk følelse, kroppen greier ikke henge med når latter og tårer er sekunder fra hverandre. Ting er ikke normalt, men du liker det slik. Du elsker det faktisk. Det er slik du vil at det skal være. Akkurat slik, akkurat nå.

Du føler at livet ditt begynner å gå riktig vei igjen. At du har levd i skyggen så lenge, at du trenger å komme frem. Leve livet du vil ha, ikke det andre bestemmer for deg. Du har lært mye, og tar med deg all dritten som erfaring. Det er det man kaller det når det er noe man kunne vært foruten. Erfaring. yeah, right.
Du vet ikke helt hva du skal gjøre. Hva gjør man når man har det man drømte om, men det er for langt unna til at du kan nyte det fullt ut? Det er ikke lenge igjen, og du vet at det er den dagen du flytter at livet ditt starter igjen, og du gleder deg. Du fortjener dette, etter alt du har vært igjennom. Du fortjener det beste, og det beste er han.

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar