“I would rather have bad things written about me than be forgotten”

Er vanskelig å skrive et innlegg om folk, når jeg plutselig har det så bra. Når jeg overser det folk gjør, hvem de gjør det mot, og hvordan de innerst inne irriterer livet av meg. Er vanskelig å forklare noe negativt, når alt plutselig ble positivt. Når jeg har det så bra som jeg har det akkurat nå. Når alt går min vei.

Jeg kunne ha skrevet om hu som lyvet hele tia, for å få oppmerksomhet. Eller han som har det så dårlig med seg selv at han må rakke ned på absolutt alle andre. Jeg kunne ha skrevet om hu jeg føler mest med, men som aldri slipper noen inn. Eller han som er din bestevenn på fest, og din verste fiende ellers.

Jeg kunne ha ramset opp alle de dårlige forholdene jeg har vært i. Hva jeg har måtte gjennomgått gjennom tiden. Jeg kunne ha fokusert på alt det dårlige som har skjedd meg, alle som har vært slemme og alle som har betydd så mye. Jeg kunne ha skrevet om så mye jeg har tatt med meg som erfaring. Ting jeg aldri kommer til å gjøre igjen. Jeg kunne ha skrevet om ting jeg har gjort som jeg angrer på eller alle de gangene jeg tabbet meg ut bigtime. Men jeg føler liksom ikke for å snakke om meg.Jeg kunne ha lagt ut om venner, fiender og de jeg egentlig ikke kjenner. Jeg kunne ha forklart hvor inderlig mye jeg ønsker å være der akkurat nå. Eller mine planer fremover. Jeg kunne ha skrevet langt om hvorfor jeg har gjort ting jeg har gjort, eller ting som jeg enda gjør. Jeg kunne skrevet om hvor langt fra perfekt jeg er, og at jeg egentlig er slik som alle jeg hater. Jeg kunna fortalt om mine dårlige sider, og mine gode sider. Men i fare for at folk skal begynne å kjenne meg, og/eller synes jeg er klysete, så driter jeg i det.

Jeg kunne fortalt deg om musikksmaken min og hva jeg vil bli når jeg blir stor. At jeg vet hvem jeg vil gifte meg med, og bli gammel med. Jeg kunne ha skrevet om alle de jeg en gang kjente, som har gjort stort inntrykk i livet mitt. Eller de jeg ikke helt kjenner, som jeg vet kommer til å bli viktige for meg. Jeg kunne fortalt at jeg aldri skjønner hvorfor exer er et stort problem i alle forholdene jeg er i, med tanke på at jeg aldri plager exene mine. Bortsett fra denne gangen selvfølgelig, siden mange mener ulike ting om situasjonen jeg er i. Jeg kunne også skrevet mye om hvilken situasjon jeg akkurat har skrevet om er.

Jeg kunne ha skrevet om skolen, om hva jeg gjør hver dag, hva jeg har på meg, hvilken maskara jeg bruker og hvor jeg handler klær. Men jeg finner det veldig uinteressant selv, så hvorfor skal jeg orke? Jeg kunne ha forklart hvor ofte jeg lyver, og hvor ofte jeg sier ting rett ut. Jeg sårer kanskje en del når jeg snakker med de, men seriøst folkens, jeg er bare ærlig.

Jeg kunne ha skrevet om hvorfor jeg gikk fra å være sjenert, til å være den som er konstant frekk. Hvorfor jeg skifta stil sånn plutselig, og hvorfor jeg vil gjøre det igjen. Jeg kunne ha skrevet om ting jeg har, ting jeg har fått og ting jeg kaster. Men jeg tror virkelig ikke noen vil få noe bra ut av å vite om de tingene som ligger i søppelbøtta mi. Jeg kunne pratet om favoritt spillet mitt, om det bilde som inspirerer meg aller mest. Artister jeg henger meg opp i, skuespillere jeg har et crush på.

Jeg kunne ha rakket ned på kjente bloggere, slik som visse personer gjør. Eller skrevet stygge rykter om folk. Jeg kunne ha forklart hvorfor jeg har store hemmeligheter for de jeg elsker. Jeg kunne forklart hvorfor så mange vet så lite om meg, og at svært få virkelig vet hvem jeg er.

Men selv om jeg ikke vet hva jeg vil skrive om, så greier jeg å skrive så mye som jeg gjør. Jeg har mye på hjertet som jeg skulle ha pratet med noen om, men det passer liksom ikke. For jeg liker egentlig ikke å prate om meg. Jeg vil ikke at folk skal kunne kjenne meg helt. Jeg liker det slik det er nå, og de som virkelig betyr alt, de vet det aller meste om meg. Dere andre kan egentlig bare drite i å prøve :)