“Friends are those rare people who ask how we are and then wait to hear the answer.”

Du har alt du ønsker deg. Alt du alltid har ønsket deg, er blitt ditt. Du burde vært "on the top of the world", men du er ikke det. Det skjer så mye dritt rundt deg for tiden, så det positive blir overskygget av alt det negative. Du hater at det er slik, for du vil egentlig bare lene deg tilbake og nyte alt som har vært bra. Alle gangene du har ledd, alle gangene du har følt at ting er akkurat slik de burde være. Du vil ha det så bra som du egentlig vet at du har det. Men du kan ikke. Ting skjer, og du blir dratt ned igjen. Tyngdekraften har tatt ett godt grep rundt føttene dine, slik at du ikke letter.



Tårene triller, og du kjenner det stikker i hjertet. Du har mest lyst til å mure deg inne, ikke kjenne så mange du kjenner, og bare være alene. For er du alene, blir du ikke såret av andre. Er du alene, skjer det ikke noe med de du kjenner. Men du kan ikke gjøre det, for alle de du kjenner betyr noe for deg. Enten det er lite eller mye, så betyr de noe. Du kjenner alt fra den største drittsekken, til verdens beste. Du har nære forhold med ulike typer mennesker, de flørtende, de som alltid driter seg ut, de som alltid får deg til å le, de sleipe og drittsekkene. Men menneskene er hver og en spesielle, og du bryr deg kun om ting du opplever med de, ikke hva andre sier. Og uansett hvor mye du har lyst til å drite i alt, og låse deg inne, så gjør du ikke det, for du vet at du betyr noe for alle rundt deg.


Ordet egoistisk finnes ikke lengre. Du kan ikke tenke på deg selv i en tid som dette. Det er ikke du som sliter mest. Du tar ikke godt nok vare på deg selv, for fokuset ditt har forandret seg. Du rister, hele kroppen skjelver. Følelsen du har er ikke god, og tårene er ofte synlig. Du vil gå tilbake, gjøre ting litt anderledes med mange. Det er mye du ikke skulle sagt, så mye du ikke mente. Så mye du gjorde mot folk som betydde mye for deg. Du angrer på mye, men det er mye du ikke får gjort om på. Du kan ikke gå tilbake i tid, og det vet du jo. Men du har bestemt deg for å gjøre ting anderledes. Du vil forandre deg, og bli et bedre menneske, mot folk rundt deg. Du vil være en person som folk vil kjenne, en folk er stolt av å kjenne. Du prøver å få dine uvenner til å bli dine venner. Du må bite i det sure eplet av og til, men til sist så vet du at det kan lønne seg.

Du håper folk rundt deg vet hva de betyr for deg. Selv om du ikke sier det til de så ofte, så håper du at de vet det. Du mener ikke å gjøre noe mot noen, selv om det virker slik av og til. Du ønsker ingen vondt. Selv ikke din verste fiende, ønsker du noe vondt. For du vet hva det gjør med folk, om noe vondt skjer, og det unner du ingen. Du håper at folk vet at du er der for de, uansett hva det måtte være. Og at selv om du ikke alltid viser det, så er du glade i alle sammen.