"It's the friends you can call up at 4am that matter."

Du er den som alle tror de kjenner, men som ingen kjenner egentlig. Du er den som vises best, er ærlig, og viser ditt sanne jeg, trodde vi. Men det ligger så mye bak, så utrolig mye mer enn det du viser frem. Og selv om du ikke viser det til andre, så vet jeg at du faktisk er en fantastisk person, som burde stå litt mer for den du er. Selv om det er mange som skuffer, mange som utnytter, så vet man liksom ikke helt hvor man har deg, før du har åpnet deg.

Du betyr mye for meg, du er en jeg kan stole på og en jeg kaller en ekte venn. Du vet mer om meg enn mange andre gjør, av de jeg kaller venner. Det er så lett å prate med deg, men bare når vi er alene. Du er ikke deg når du er sammen med andre, du forandrer deg for lett. Jeg skjønner at det er din måte å beskytte deg selv på, din måte å vise at ingen kødder med deg. Men du er så fanastisk når du er deg selv, at folk hadde fått mer respekt for deg om du hadde vist det oftere.


Jeg støtter deg uansett hva det er du gjør, og passer gjerne på deg i fylla. Selv når du er frekk og utidig mot meg, så vet jeg at alt bare er et spill du spiller, for å sjekke ut om jeg er der for deg, uansett. Og det vet du at jeg er. At jeg ikke er en som prøver å utnytte deg, lure deg. Jeg svarer, og viser at heller ikke du skal få kødde med meg. Jeg er ikke den som blir såret av det du sier til meg, når du tøffer deg, for jeg kjenner deg bedre enn som så. Det er ikke mange som ut i fra dette, kan finne ut hvem du er. Kanskje ikke en gang du. Men jeg vet at du vet hva jeg mener om deg, og jeg har sagt det til deg, du betyr mye for meg. Bare ikke skubb meg unna, hold meg nær deg, for jeg kan hjelpe deg når du trenger det som mest, og jeg kan støtte deg uansett hva det måtte være. Jeg er glad i deg, kjære.