
Du får meg til å le. Du får meg til å føle at jeg kan være slik jeg egentlig er, når jeg er sammen med deg. Du vet det aller meste om meg, det ingen andre kunne fått vite. Jeg sier alltid ting til deg først, for jeg vil høre med deg hva du synes om det. Jeg spør deg om råd, og du er der for meg.
Du har blitt en av de viktigste i livet mitt på så kort tid. Fra å være en ukjent til en av de nærmeste, på måneder. Du er ærlig, og sier ifra om jeg gjør noe du ikke liker. Du er bra slik. Du sier ting selv om jeg ikke vil høre det. Du sier det jeg burde få høre, og jeg vet at uansett hva du sier til meg, så er du ærlig. Du er deg selv.
Jeg vet det meste om deg. Ifølge deg, så er jeg den som vet mest om deg. Jeg vet slike ting du ikke forteller til andre, og vi to har våre hemmeligheter. Vi har samme type humor, samme interesser, men alikevell så sinnsykt ulike. Det er vår beste egenskap det, gutt. At vi er såpass ulike. At vi har ulike meninger om ting, og at vi alltid sier det slik vi mener. Ikke noe mainstream her. Vi er oss selv for hverandre, og ingenting er skjult. Det betyr mye for meg, og jeg er veldig glad i deg.

Jeg er glad i deg, og det vet du. Jeg stoler på deg mer enn de aller fleste, og selv om vi begge har gjort feil, så har jeg troen på at vi kommer til å ordne opp. Det kommer ikke til å skje igjen, det som skjedde. For vi betyr for mye for hverandre.
1 kommentar:
Håper det ordner seg :)
Legg inn en kommentar