“Intellect is invisible to the man who has none”

Du er usikker, den personen som ingen helt legger merke til. Du bare er der. Ingen vet hva du tenker, hvorfor du er så usikker og stille. Det gir ingen mening, men det er mye ingen vet noe om. Du vil alltid være usikker og sjenert, du vil alltid være den som kommer bort i mengden, og du er fullstendig klar over dette. Men du vet ikke hvordan dette kan forandres. Det virker som at du er totalt blottet for sosial intelligens.

Vi prøver å snakke med deg. Prøver å få deg med inn i samtaler, prøver å gjøre deg til en del av gruppen. Men du bare smiler, og forsvinner igjen. Du får med deg alt alle sier, men tørr liksom ikke bryte inn og si noe selv. Du vet ikke hvordan du kan gjøre det.

Vi ler litt av deg. Forstår deg ikke i det hele tatt, vet ikke hva som feiler deg. Vi har alle tanker om deg, og de er ikke alltid av det beste slaget. Men vi prøver å forstå deg, vi prøver å komme litt inn på deg, da vi egentlig ikke vil at du skal være utenfor. Men det er vanskelig. Du gjør det så vanskelig.

Du liker å skjule deg, liker at du ikke vises så godt. Du liker ikke de som roper høyest, de som lager mest bråk. Men du vet at det er de som får alle jentene. Det er slike gutter jenter vil ha. De som ikke gjemmer seg, men som er en del av gruppen. Du vil aldri bli som en av disse. Du vil aldri ha masse jenter rundt deg. Du blir sjenert og rød hver gang en jente snakker til deg. Det er det som gjør det ekstra morsomt. Vi prøver å ikke le av deg, men å heller le med deg. Men selv dette gjør du vanskelig, for du ler så alt for sjelden. Du vil alltid være den som kommer bort i mengden. Den som er usynlig.