
Det viktigste man har er venner man kan stole på. Når man ikke har dette, har man ingenting. Det er derfor vanskelig å finne ut når venner man trodde man kunne stole på, hadde gjort noe bak ryggen din. Venner man tenkte at man kunne beholde resten av liver. Folk man har betrodd seg til, mer enn noen kan forstå. Det er derfor hardt å finne ut at disse vennene går rundt og forteller andre mennesker om dine hemmeligheter.
Å være en venn er å være to ting. En man kan stole på, og en man kjenner seg igjen i. En venn bør også være snill, sosial, omtenksom osv, men de to førstnevnte er de viktigste.
Når man derfor finner denne personen, holder man fast i h*n så lenge som mulig. Man pleier vennskapet. Har vennekvelder, vennehelger, er på vennebesøk, er ute med venner, fester med venner, shopper med venner and so on. Men hva gjør du da når din nærmeste venn går bak ryggen din? Hva gjør du når du finner ut at din nærmeste venn har satt ut rykter, og snakker direkte stygt bak om deg ryggen din. Når du finner ut at vennen din er så falsk, at barbie virker ekte?

Graver du deg ned. Forsvinner i noen uker, prøver å unngå kjentfolk når du er utenfor døren i et par minutter.
Det er forferdelig å tenke på, når du sletter telefonnummret. Når du blokkerer personen fra MSN og sletter vennen på facebook. Det er vondt å fjerne gamle bilder, selv om du har lagret de på en annen plass, i tilfellet dere blir venner igjen. Det er vondt å se ansiktet til denne personen og det er vondere å slette personen fra livet ditt. Du kjenner at det er urettferdig, men disse ting skjer alltid deg. Du lukker nettleseren, slår av datamaskinen og går å legger deg. Du er ferdig med nok et kapittel i livet ditt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar