"A friend is one who walks in when others walk out"

Du får meg til å le. Bare tanken på deg får meg til å le. Og jeg ler alltid med deg, aldri av deg. Jeg kan sitte å tenke på ting vi har gjort sammen, og lett kjenne at latterkrampen er på vei. Alle de gale tingene vi har gjort sammen. Du har vært en fantastisk venn.

Jeg har kjent deg hele livet, du har liksom alltid vært der. Vi har vært bestevenner, fiender, gode venner, kjente og venner. Vi har kranglet veldig mye, kalt hverandre navn, satt ut rykter og vært slemme, men de fleste minnene jeg har med deg er positive. Jeg er meg selv når jeg er sammen med deg, og det er godt å kunne le skikkelig. En ærlig latter. En latter man ikke trenger å fake litt. Du er en av få jeg kan le skikkelig med.


Vi har mistet mye kontakt, og jeg husker ikke sist gang vi pratet sammen. Jeg savner det, og skulle ønske vi bodde nærmere hverandre. Alle de som kjenner deg, vet at du er en god venn. En venn som man har det gøy med. Selv om alt egentlig er morro med deg, så kan man ha lange diskusjoner om negative ting. Vi har alltid kunne snakket halvdårlig om noen, og vi har alltid vært enige.

Alle ting vi gjorde som barn. Det er utrolig så god fantasi vi fikk sammen, og så mye sprøtt vi gjorde. Selv om ting ikke var helt lovlige, så har vi fått veldig mye latter og gode stunder ut av det. Det er ikke en ting jeg skulle ønske vi hadde gjort annerledes. Vi hadde det veldig bra sammen, og passet perfekt som bestevenner.


Du kunne vært komiker. Du hadde passet perfekt som komiker. Magemusklene får trent seg, bare ved tanken av alt vi har funnet på sammen. Og hver gang vi møtes, og en av oss kommenterer hva vi har gjort, så får vi oss en skikkelig latterkrampe, før vi tørker tårene og smiler. Du må vite at jeg er veldig glad i deg, og ønsker deg alt godt. Og jeg håper vi møtes veldig snart, slik at jeg får trent opp magemusklene igjen.