Thin as air

Jeg hører ofte folk kommentere hvor tynn jeg er. Om jeg ikke spiser og at jeg kommer til å brekke. Jeg hører ofte folk si at jeg har anorexia og at jeg må legge på meg et par kilo. Folk tuller mye med meg og sier at de ikke kan røre meg, i frykt for at jeg skal ramle om og knuses. Folk tilbyr meg alltid mat, og sier at jeg må spise litt ekstra denne gangen. Jeg får hele tiden spørsmål om hvor mye jeg spiser, hvor mye jeg veier og om jeg ikke hele tiden går sulten.

Nå er det slik at jeg har vært tynn hele livet. Jeg har aldri hatt problemer med å få i meg mat, og jeg har aldri hatt en form for spiseforstyrrelse. Jeg er naturlig tynn, og jeg blir irritert når jeg hører om slankepress. Jeg har ikke klippet ut bilder av syltynne modeller, som jeg har hengt ved siden av speilet mitt. Jeg tenker aldri over kalorier. Faktaet er at jeg ikke aner hva faen kalorier er, eller hvordan man regner ut det. Jeg vet ikke en gang hvor mye man bør ha i seg i løpet av en dag.

Jeg synes det er sinnsykt frekt at folk, gjerne som jeg ikke kjenner, kommer bort til meg og forteller meg hvor tynn jeg er. Det er uhøflig å påpeke en slik ting, på lik linje som å gå til en kraftig person og si "fy faen, du er feit". Det er kanskje folk som vil høre at de er tynne, men jeg er ikke en av de. Du sier ikke til en tynn person at h*n er tynn, og du sier ikke til en tykk person at h*n er tykk. Det er noe man bare ikke gjør.

I mitt tilfelle så har jeg prøvd å lagt på meg et par kilo iløpet av de siste årene. Jeg fikk se et bilde av meg selv fra julen i 2004, og da bestemte jeg meg for å legge på meg typ 5kg. Men uansett hvor mye jeg spiste, hvor lite aktiv jeg var osv, så la jeg ikke på meg. Jeg gikk heller ned 3kg, og ga opp. Det er på en måte da jeg skjønner hvor vanskelig det er for tykke folk å slanke seg. De greier ikke å kvitte seg med det, jeg greier ikke å få det på meg. Ikke missforstå. Jeg er glad jeg har høy forbrenning, og jeg er glad jeg har litt for lite, enn alt for mye.

Nå er det ikke slik at jeg er den som tar meg nær av slike ting. Om du er en jeg kjenner, og har tullet med meg om vekta mi, så er ikke meningen at du skal føle deg truffet. Venner av meg kan gjerne tulle om det, gjerne påpeke det, men ikke kom til meg om jeg ikke kjenner deg. Slanking er noe jeg hater. Jeg skjønner ikke at folk piner seg med all verdens dietter. Jeg spiser heller burger istede for en salat. Jeg elsker bacon, og må ha mye smør på knekkebrødet. Jeg drikker heller brus enn vann. Så saken er ikke at jeg spiser for sunn, eller for lite mat.

Poenget er: Bruk litt vett. Ikke kom her å fortelle meg at du tror jeg har spiseforstyrrelser. Ikke fortell meg at jeg må spise mer. Ikke fortell meg at jeg er alt for tynn. Jeg vet da godt hvordan jeg ser ut. Jeg ser meg selv i speilet hver eneste dag. Så takk for at du legger merke til det, men jeg trenger virkelig ikke høre det fra deg. Neste gang, istede for å si det til meg, hold tanken for deg selv.